Author: christian

Vi får mange spørsmål på rådgivning om hva alderspoeng egentlig er, så derfor har vi laget en FAQ som forhåpentligvis vil oppklare litt. Mange velger å ta et friår, arbeidsår eller reise før de begynner å studere.

I løpet av dette året får man såkalte alderspoeng dersom man fyller 20 år eller er eldre. Hvis du har for lav poengsum for å komme inn på drømmestudiet, så husk at tiden er din venn! Jo flere år som går, jo flere alderspoeng får du og disse alderspoengene beholder du for alltid.

Det er to ting som er viktig å huske på når det gjelder alderspoeng.

1. Alderspoeng gjelder ikke kvote for førstegangsvitnemål, kun i ordinær kvote.

2. Mange blander alderspoeng og tilleggspoeng. Da er det viktig å huske at det er to helt forskjellige ting. Tilleggspoeng er det du får for å ha gått på folkehøyskole, tatt militærtjeneste, siviltjeneste, fagskole eller høyere utdanning og man kan ikke få mer enn 2 tilleggspoeng.

FAQ Alderspoeng

Hva er alderspoeng?

Når du søker i ordinær kvote får du poeng for alderen din. Allerede det året du fyller 20 år får du to alderspoeng for hvert år, noe som gjør det enklere for deg å komme inn på høyere utdanning.

Hvem gjelder alderspoeng for?

Alderspoeng gjelder for alle som fyller 20 år eller eldre. I 23/5-regelen gjelder alderspoeng for de som er over 23 år.

Hvor mange alderspoeng kan man få?

Man kan få maks 8 alderspoeng.

Jeg er 21 år, hvor mange alderspoeng har jeg da?

Du får to alderspoeng fra året du blir 20 år, så du har totalt 4 alderspoeng. Se poengoversikten nedenfor.
20 år – 2 poeng.
21 år – 4 poeng.
22 år – 6 poeng.
23 år – 8 poeng.

Hvordan er det med 23/5-regelen og alderspoeng?

Det er ulik fordeling av alderspoeng ut fra om du har generell studiekompetanse, eller om du benytter deg av 23/5-regelen. Når man søker ved 23/5-regelen får man alderspoeng fra og med året man fyller 24 år. Du kan maks få åtte alderspoeng totalt, se poengoversikten nedenfor.
24 år – 2 poeng.
25 år – 4 poeng.
26 år – 6 poeng.
27 år – 8 poeng.

Hvor legges alderspoengene?

Alderspoengene legges til karakterpoengene du har på vitnemålet ditt.

Alf Erik Resmann er rektor på Metis Privatistskole

Vi tok en prat med rektor Alf Erik Resmann for å høre hva han tror er nøkkelen til å forbedre karakterene, og nå de målene man har satt seg.

– For svært mange så er det nødvendig for å komme inn på den høyere utdanningen de ønsker seg. For andre kan det å ta fag som privatist bety å få flere valgmuligheter. Uansett hva målet er, så er det et felles ønske for alle å ikke kaste vekk tid og penger. Vårt mål er å hjelpe våre privatister med å lykkes, sier rektor Alf Erik.

Metis sin karaktergaranti

Kommer ikke gode karakterer av seg selv da?

– Det hadde vært noe, smiler Resmann. Men nei, karakterene kommer ikke av seg selv. Og det er heller ikke våre lærere som setter karakterene. Vi kan ha karaktergaranti fordi vi har et godt helhetlig tilbud. Med dyktige lærere som har studenten i fokus så vil det sammen med elevens egen innsats gjøre at alt er lagt til rette for gode resultater.

Resmann har fem tips til deg som er privatist.

Tips 1: Sett deg mål i de ulike fagene

– De fleste som går hos oss tar flere fag per semester. Jeg anbefaler å sette et konkret karaktermål i hvert av fagene. Det er enklere å jobbe mot et mål som sier: Jeg skal forbedre karakteren i faget fra 2 til 5, enn å ha et mål om å forbedre karakteren. Målet sier også noe om ambisjonen din og hvor mye du må jobbe for å klare å nå målet. Egeninnsats er alltid viktig når man vil oppnå noe.

Tips 2: Tenk positivt

– Det er lett å sette seg et mål, men det kan være krevende å nå det. Skap troen på at dette skal du klare. Du kan klare alt du vil! Se for deg situasjonen når du når målet ditt. Mestringsfølelsen du da vil kjenne. Bruk dette som motivasjon når du sitter og jobber hjemme i faget. Husk: Skolen legger til rette det den kan men det er du som gjør dette for din fremtid.

Tips 3: Følg godt med i timen

– Engasjer deg i å forstå faget slik at du står best mulig rustet til eksamensdagen. Still spørsmål hvis det er noe du ikke forstår. Send melding til læreren via its learning hvis du sitter fast hjemme. Lærerne våre er dyktige innen sitt fagområde og vet hva som skal til for å få deg rustet til eksamen, men du må også følge med.

Lærerne våre er dyktige innen sitt fagområde, og vet hva som skal til for å få deg rustet til eksamen.

Tips 4: Sett av tid til hjemmearbeid i fagene

– Som privatist er det nødvendig med for- og etterarbeid til timene. Det å iverksette gode rutiner for når du skal jobbe med hvert fag er viktig. Benytt gjerne et grupperom slik at du sitter i et nøytralt miljø som ikke får deg til å ville gjøre andre ting. Og kanskje det beste tipset; unngå unødvendige avbrytelser. For eksempel: Slå av mobilen når du leser eller gjør oppgaver. Facebook eller Instagram er der fortsatt når du kobler deg på igjen etter arbeidet.

Tips 5: Tren på eksamensoppgaver

– Siste tipset fra meg er rett og slett å trene mye på eksamensoppgavene du får fra læreren. Her kan det fungere fint å samarbeide med andre studenter: Gjør samme eksamensoppgave og så diskuterer dere dere gjennom besvarelsene etterpå. Alle kan lære av andre – uansett nivå. Det ligger god læring i å forklare noen andre hva du tenkte når du gjorde oppgaven. Hvordan du svarer på eksamen er avgjørende for karakteren i faget. Det er ikke våre lærere, men sensor fra Fylkeskommunen som setter karakteren din i faget.

Lykke til!

Beste hilsen,
rektor Alf Erik Resmann

Privatistsemesteret er snart ferdig og det nærmer seg eksamen. Her kommer noen tips fra rektor om hva du bør gjøre uken før, og på selve eksamensdagen.

Før eksamen

• Planlegg hva du skal lese på den siste uken før eksamen og husk å få nok søvn. Det kan nok være fristende å sitte oppe for å få nok lesetid. Ikke gjør det. Å være opplagt på eksamensdagen er viktig.

• Stopp av og til opp i lesingen og spør deg selv om hva du IKKE vil ha på eksamen? Sett av tid til å lese deg opp på dette.

• Planlegg starten på eksamensdagen et par dager før. Finn ut hvor eksamen er, sjekk bussruter, og har du mulighet; ta turen til eksamenslokalet slik at du er sikker på hvor det er og at du kommer frem.

• Dagen før eksamen pakker du ned alt du trenger. Lag en liste og kryss av for hver ting som er klar! Sjekk at du har alle hjelpemidlene du skal ha med deg. Pass også på at du har kjøpt inn noe frukt og vann til eksamensdagen slik at du bare kan ta det med deg om morgenen. Husk en banan; – jeg kommer tilbake til hvorfor :D. Da kan du legge deg og vite at alt er klart til dagen etter.

På eksamensdagen

• Stå tidlig opp. Spis frokost. Ta med deg alt du pakket dagen før og vær ute i god tid. Finn deg en god plass i lokalet. Et tips kan være å unngå å sitte ved utgangen der folk skal gå ut og inn. Skulle du forsove deg litt? Du har uansett alt pakket og klart til eksamenen så du kan bare ta tingene å gå til bussen.

• Tenk gjerne gjennom alt du kan i faget og vær positiv! Dette blir bra! Husk at du til og med har tenkt gjennom og lest på det du ikke vil ha på eksamen, så du er godt forberedt.

• Nå har du kommet frem og funnet plassen din. Dette går bra. Hvis du likevel føler at pulsen er litt høy så ta noen dype pusteøvelser for deg selv. Pust inn i fire sekunder, hold pusten i fire sekunder og pust ut i fire sekunder. Gjør dette tre ganger. Det å ta kontroll på pusten og være bevisst på denne vil gi deg kontroll over pulsen din og gjøre deg roligere.

• Spis bananen ? Funfact: Banan er beroligende og inneholder tryptofan som stimulerer serotoninproduksjonen i hjernen og virker positivt inn på humøret ditt. Dette er et triks som for eksempel musikere bruker før store konserter.

• Endelig har du fått utlevert eksamensoppgaven. Dette er det du har sett frem til ? . Få oversikt over eksamensoppgavene. Bruk noen minutter til å gå over alle oppgavene og legg en plan/disposisjon for hvordan du vil besvare spørsmålene. Les oppgavene nøye og vær sikker på hva det blir spurt etter. Disponer tiden du har på eksamen. Sett av god tid og bruk hele den disponible tiden. Husk også å sette av tid til å lese gjennom og se over besvarelsen før du leverer. Se til at du har svart på det det blir spurt om i oppgaven.

• Jernteppe. Å, nei! Du sitter fast på en oppgave! Det kan skje den beste. Vi kjenner alle den følelsen. Gå tilbake til pusteøvelsene som vi var inne på tidligere. Dette for at du skal beholde fokus og kontroll. Deretter starter du en brainstorming der du skriver ned alt du tenker på rundt spørsmålet. Finner du ikke svaret der og da så går du videre til neste oppgave. Underbevisstheten jobber for deg mens du gjør andre ting. Når du da kommer tilbake til oppgaven du satt fast på vil den gå bedre.

• Ta pauser på eksamen! Frisk luft er bra for hjernen din og avkoblingen kan gi deg nye krefter.

• Til slutt: Bruk tiden du satt av til gjennomlesning av besvarelsen før du leverer. Sjekk opp mot planen/disposisjonen du laget ved starten og pass på at alt er besvart så godt du kan. Lever inn.

Da er eksamen over og du kan belønne deg selv med noe du mener du fortjener.

Lykke til!

Espen Dybvik Fosse jobber som norsklærer på Metis Privatistskole i Bergen. Vi har tatt en prat for å bli litt bedre kjent med Espen og for å få litt mer informasjon om hvordan norskeksamen foregår.

Espen kommer fra Sagvåg, en liten bygd som er kjent for å være Stords Loddefjord. I 2007 flyttet han til Bergen for å studere og har blitt værende siden. Espen begynte å undervise som vikar i 2012 og fant ut at han ville bli lærer. Han har alltid vært glad i å studere og har i dag 8 års utdanningen innen norsk, historie og litteratur fra universitetet i Bergen.

Hvilken undervisningserfaring har du?

– Jeg har fem års undervisningserfaring fra barne-, ungdom- og videregående nivå. I tillegg har jeg jobbet som vikar for voksenopplæring og spesialundervisning. Jeg begynte hos Metis Privatistskole i 2014, samtidig som jeg også begynte som eksaminator og sensor for Hordaland fylkeskommune i muntlig norsk eksamen.

Videre forteller Espen om hvordan norskeksamen foregår og hva som kan være lurt å lese på frem mot eksamen. For å ta norskfaget som privatist må du ha tre eksamener: norsk skriftlig hovedmål, norsk skriftlig sidemål og norsk muntlig.

Skriftlig eksamen

De skriftlige eksamenene er sentralt gitt. Alle i hele landet får de samme oppgavene samtidig. Både skriftlig hovedmål- og sidemålseksamen er på fem timer, der alle hjelpemidler er tillatt med unntak av kommunikasjon/internett.

– Eksamen er som regel todelt med en kortsvarsoppgave på 250 ord og en langsvarsoppgave. Kortsvarsoppgaven er obligatorisk, mens langsvarsoppgaven har flere oppgaver å velge mellom. Typiske oppgaver kan være å skrive analyser, resonnerende, argumenterende og kreative tekster.

Muntlig eksamen

I Bergen er det Vestland Fylkeskommune som arrangerer muntlig eksamen og den blir som regel gjennomført i lokalene til Amalie Skram videregående.

Eksamen er todelt, der den første delen går ut på at man trekker en oppgavetekst og får rundt 20-30 minutter til å forberede en presentasjon. Et eksempel på en oppgave kan være å analysere et dikt der alle hjelpemidler er tillatt, inkludert internett. Presentasjonen skal helst vare i 10-15 minutt, og det blir lagt vekt på at kandidaten er mest mulig selvgående.

– Del to omhandler et annet sentralt emne fra læreplanen som for eksempel en litterær periode eller språkhistorie. Denne delen varer rundt ti minutter, og her er det mer vanlig at eksaminasjonen ligner en samtale, der eksaminator stiller spørsmål. Til slutt kan det være at sensor har noen utfyllende spørsmål.

Hvordan vil du anbefale privatistene å arbeide frem mot eksamen?

– Les pensum, aviser, skjønnlitteratur osv. De som sliter med nynorsk bør lese alt på nynorsk.

Har du noen tips til studentene?

– Jeg anbefaler alle privatister å kunne vurderingskriteriene for de eksamenene de skal ta. Sensor skal følge faste vurderingsskjemaer når de setter karakter, og det er derfor avgjørende å vite hva man blir vurdert på. Vurderingsskjema for alle eksamensfag kan de finne her! Du kan også laste ned vurderingsskjema for norsk her.

Du skal egentlig begynne å lese til eksamen, men synes det er litt skittent og rotete i leiligheten din, og tenker at det er nok best å rydde før du begynner å lese. Alt som er kjedelig blir plutselig veldig gøy når man skal sette seg ned for å lese pensum!

Du vet at du ikke burde utsette oppgaven, men likevel MÅ du sjekke om det har skjedd noe nytt og klikker deg inn på VG, scroller deg gjennom Instagram, klikker deg inn på en video på YouTube og plutselig i høyre hjørnet popper det opp en kattevideo som er anbefalt for deg. Denne videoen må du jo bare se, og tre timer senere har du enda ikke begynt å lese til eksamen!

Hvorfor prokrastinerer man?
Det er ofte når man skal gjennomføre store, krevende og viktige oppgaver man prokrastinerer. Som for eksempel å lese til eksamen, eller å gjennomføre skolearbeid. Ved å utsette slike oppgaver unnslipper man ubehaget ved oppgaven, men man ender også opp med dårlig samvittighet, og anger fordi man vet at det er uheldig å utsette.

Hva er ulempen med å prokrastinere?
Prokrastinering kan føre til mer stress, dårligere presentasjoner, dårligere humør og dårligere helse. NRK.no skriver også at det vi utsetter i hverdagen kan i verste fall føre til angst og depresjon.

Hvordan kan man unngå å prokrastinere?
For å hjelpe deg litt på veien, og for at du skal unngå å prokrastinere, har vi laget en liten liste til deg! Denne listen skal hjelpe deg med å ikke utsette oppgaver lenger.

• Begynn dagen med den oppgaven/delen av pensumet du gruer deg mest til. Da unngår du den unødige pinen du får dersom du utsetter den.

• Mange venter med å begynne med en oppgave til de er motiverte. Ikke vent! Begynn med oppgaven, så kommer motivasjonen underveis.

• Ikke bare sitt på skolen for å lese, varier hvor du gjør skolearbeid.

• La en liste over ting du må gjøre, og sett deg tidsfrister!

• Gi deg selv belønning når du har gjennomført en oppgave. Det kan være å gå på kafé med en venn, eller spise favorittsjokoladen din.

• Organiser og planlegg! Del pensum inn i kapitler, og del kapitel inn i antall sidetall du skal lese den dagen.

• Intervalltrening! Spre øktene dine utover istedenfor å sitte flere timer intensivt med samme tema.

• Kombiner gjerne kjipe oppgaver med noe hyggelig, enten ved å høre på musikk, eller ha kollokviegruppe med middag og diskuter pensum med hverandre.

Ved å følge noen av punktene på denne listen kan du unngå prokrastinering! Vi heier på deg, lykke til med eksamenslesingen! ?

Har du spørsmål om muligheter for tilrettelegging av eksamen? Her kan du lese mer om hvem som kan søke om tilrettelegging, når du må søke og hva slags tilrettelegging du kan søke om.

Hvem kan søke om tilrettelegging av eksamen?

Du kan søke om tilrettelegging hvis du

• Har en fysisk eller psykisk sykdom.

• Har en skade.

• Har nedsatt funksjonsevne.

Hva kan man søke om?

• Utvidet tid.

• Opplesing av eksamenstekst.

• Skjermet eksamensplass.

• Skrivehjelp ved skriftlig eksamen.

Når må man sende inn søknaden for tilrettelegging av eksamen?

Vårsemesteret

• Oslo og Rogaland innen 1. februar.

• Vestland innen 1. mars.

Høstsemesteret

• Oslo og Rogaland innen 15. september.

• I Vestland innen 1. oktober.

Når er fristen for å ettersende dokumentasjon?

Fristene for å ettersende dokumentasjon kan være forskjellig i Oslo, Vestland og Rogaland. Det kan være lurt å følge med selv dersom fristene endrer seg.

• I Oslo må du ettersende dokumentasjonen så fort som mulig.

• I Vestland er fristen for å ettersende dokumentasjon 20. mars på vårsemesteret og 20. oktober på høstsemesteret.

• I Rogaland kan du ettersende dokumentasjonen to uker etter fristen både på høst- og vårsemesteret.

Hva må sendes med søknaden?

Du må ha dokumentasjon på tiltakene du søker på. Disse dokumentasjonene skal beskrive vanskene dine og hvordan disse påvirker deg i eksamenssituasjonen.

Dokumentasjonen som grunnlag for sakkyndig vurdering skal være foretatt av:

• Lege når det gjelder vansker/funksjonshemninger av fysisk art.

• Psykolog/logoped/spesialpedagog (f.eks. pedagogisk psykologisk tjeneste), når det gjelder lese- og skrivevansker, vansker av psykisk art o.l.

Dersom du ikke hadde dokumentasjonen klar når du søker på tilrettelegging av eksamen, kan du ettersende det. Finn ditt privatistkontor i vår oversikt.

I Oslo sender du dokumentasjonen til Privatistkontoret i Oslo. Etter du har sendt søknaden får du en kopi av søknaden på e-post med omslagsark. Bruk omslagsarket for å sende dokumentasjonen til Privatistkontoret i posten. På konvolutten skriver du: Privatistkontoret i Oslo, Postboks 6127 Etterstad, 0602 Oslo.

Jeg søkte om tilrettelegging i fjor, må jeg søke i år og?

Ja. Du må sende inn ny søknad og levere ny dokumentasjon hver eksamensperiode.

Når får jeg svar på søknaden min?

I Rogaland får du svar innen uke 13 ved vårsemesteret, og innen uke 44 ved høstsemesteret.

I Oslo får du svar på søknaden innen fire uker etter søknadsfrist.

I Vestland får du svar innen tre uker.

Søk tilrettelegging for eksamen i Vestland.

Søk tilrettelegging for eksamen i Oslo.

Søk tilrettelegging for eksamen i Rogaland.

Fyller du 23 år eller mer det året du skal søke om opptak? Da kan du få generell studiekompetanse på grunnlag av 23/5-regelen. Vi tilbyr kursene du trenger, slik at du kan få muligheten til å ta høyere utdanning selv om du ikke har et vitnemål fra videregående skole.

FAQ 23/5-regelen

Hvem gjelder det for?

• Regelen gjelder for deg som har fylt 23 år innen det året du skal søke om opptak til høyere utdanning, har minst 5 års praksis eller utdanning, og har fullført og bestått de seks studiekompetansefagene.

Hva er de seks studiekompetansefagene?

• De seks studiekompetansefagene er norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, matematikk og naturfag. Hos Metis kan du ta disse seks fagene på ett år.

Hva må jeg dokumentere?

• For at 23/5 regelen skal gjelde må du kunne dokumentere til sammen minst 5 års praksis og utdanning på fulltid, men i og med de seks fellesfagene regnes som ett år, trenger du kun dokumentere 4 år.

Jeg har jobbet 150% i ett år. Teller dette som 1,5 års erfaring?

• I og med en 100% stilling regnes som 37,5 timer i uken, får du ikke uttelling for mer enn ett år selv om du jobber 150% ett år.

Jeg har studert ved en høyere utdanningsinstitusjon på deltid. Får jeg uttelling for dette?

• Om du skal få uttelling for utdanning med 23/5 regelen må den ha vart i minst ett semester og ha vært på fulltid.

Kan kravet til praksis dekkes på andre måter?

• Kravet til praksis og utdanning kan også dekkes gjennom lønnet arbeid, læretid, frivillig arbeid, omsorgsarbeid, militærtjeneste, siviltjeneste, folkehøgskole, høyere utdanning, VGS og fagskole. Nedsatt arbeidsevne kan også bli tatt hensyn til.

Usikker på om du dekker alle kravene i 23/5-regelen? 

• Dersom du er usikker på om du har generell studiekompetanse, kan du kontakte opptakskontoret ved en av lærestedene for spørsmål. Ønsker du å lese mer om 23/5-regelen? Sjekk ut samordnaopptak. 

Privatistordningen gir deg en ny sjanse. Du kan forbedre karakterer, ta fag du mangler eller rette opp tidligere valg. Her forklarer vi historien, hensikten og de offisielle reglene – inkludert den nye opptaksforskriften – på en måte som er enkel å bruke i praksis.

Kort forklart

Privatistordningen gjør det mulig å gå opp til eksamen uten å være elev i faget. Den brukes for å forbedre karakterer, ta fag man mangler eller dokumentere kompetanse på nytt tidspunkt i livet. Opplæringsloven § 23-1 definerer privatist som en person som melder seg til eksamen uten å delta i opplæring i faget etter loven.

Hvorfor finnes ordningen?

1. Lik rett til utdanning og flere forsøk – Norge har et tydelig prinsipp om lik tilgang til utdanning. Privatistordningen fungerer som en sikkerhetsventil som gjør at man kan dokumentere kompetanse gjennom eksamen, også etter videregående.

2. Fleksibilitet i valg og retning – Folk endrer mål. Ordningen gir mulighet til å endre fagkombinasjoner uten å ta hele løpet på nytt.

3. Sammenheng med opptak til høyere utdanning – Selv med nye opptaksregler fra 11. september 2025 er det fortsatt mulig å forbedre karakterer. Dette bekreftes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Samordna opptak.

Historien i korte trekk

• Tidlige praksiser – Kandidater uten undervisning har lenge fått dokumentere kunnskap gjennom prøver og eksamener. Ordningen har utviklet seg over tid – det finnes ikke ett eksakt innføringsår.

• Liberaliseringsbølge på 1980-tallet – Forskning viser økt individuell tilgang til eksamen uten samtidig opplæring.

• Kunnskapsløftet (2006) og videre – Reglene om oppmelding og vurdering ble presisert; prinsippet om at man ikke kan være elev og privatist i samme fag ble fast etablert.

• Ny lov og forskrift (2023–2024) – Den nye opplæringsloven og opplæringsforskriften definerer og regulerer ordningen tydelig.

Hjemlene – gjeldende regler i videregående opplæring

• Lov – Opplæringsloven danner rammen.

• Forskrift – Opplæringsforskriften regulerer eksamen, påmelding og ansvar.

• Praktiske rammer – Fylkeskommunens eksamenskontor administrerer oppmelding, tidspunkter og gjennomføring. Du kan ta fag du mangler eller forbedre karakterer, men ikke være elev og privatist i samme fag samtidig. Se mer hos Utdanningsdirektoratet.

Ny forskrift om opptak til høyere utdanning

Regjeringen vedtok nye regler for opptak til høyere utdanning 11. september 2025. For privatister betyr det at muligheten til å forbedre karakterer består, selv om poengsystemet og enkelte tidsgrenser endres. Endringene fases inn frem mot studieåret 2028–2029, jf. Samordna opptak og Kunnskapsdepartementets pressemelding.

Har ordningen motstandere?

Ja, noen mener at ordningen skaper forskjeller fordi enkelte kan kjøpe seg flere forsøk. Andre hevder at den er nødvendig for å gi nye sjanser og rettferdighet over tid. Til tross for kritikk består ordningen og bekreftes videreført med de nye opptaksreglene.

Hva betyr dette for deg?

• Du kan rette opp vitnemålet ditt ved å forbedre karakterer eller ta nye fag.

• Du melder deg opp selv og betaler eksamensavgift fastsatt av myndighetene. Se mer hos Utdanningsdirektoratet.

• Du kan ikke være elev og privatist i samme fag ved oppmeldingsfristen.

Kilder

• Lovdata – Opplæringsloven (2023)

• Lovdata – Opplæringsforskriften (2024)

• Utdanningsdirektoratet – Ta fag som privatist

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse – Nye opptaksregler

• Samordna opptak – Endringer i regelverk 2025

• Kunnskapsdepartementet – Pressemelding om nye opptaksregler (11. september 2025)

Mange lurer på dette:

«Hva om jeg gjør det dårligere på privatisteksamen – da ødelegger jeg kanskje vitnemålet mitt?»

Det er en helt naturlig tanke. Heldigvis er svaret betryggende: Du kan ikke få dårligere vitnemål av å ta fag som privatist. Har du allerede en karakter i faget, så beholder du den beste. Det betyr at du trygt kan prøve. Dette er ikke et rykte – det er fastsatt i regelverket.

Enten du vurderer et privatistkurs, allerede har meldt deg til privatisteksamen, eller fortsatt lurer på privatistpåmelding, gjelder samme hovedregel:
👉 Du risikerer ikke å få lavere karakter på vitnemålet.

Den beste karakteren gjelder – alltid

Når du tar et fag på nytt som privatist, får du en ny eksamenskarakter. Du velger selv om den skal føres på vitnemålet og eventuelt erstatte den gamle.

«Når ein privatist får eksamenskarakteren ført på vitnemålet eller kompetansebeviset, kan privatisten velje om eksamenskarakteren frå privatisteksamen skal førast. Dersom privatisten oppnår ein karakter som er lågare enn den hen hadde frå før, kan privatisten velje at eksamenskarakteren frå privatisteksamen ikkje erstattar den gamle standpunktkarakteren.»

— Udir, Forskrift til opplæringslova § 9-52 (føring av karakterar)

Med andre ord: Du sitter i førersetet. Du bestemmer.

Kilde: Forskrift til opplæringslova § 9-52 – Udir.no 🔗

Én privatistkarakter kan faktisk erstatte to – og løfte snittet

Dette er det mange ikke vet: I flere tilfeller kan én privatistkarakter erstatte to karakterer (standpunkt + eksamen) fra et fag du ikke har i fordypning. Da reduserer du antall tellende karakterer, og snittet kan gå opp selv om karakteren i seg selv ikke er høyere.

Snittet ved opptak til høyere utdanning beregnes som gjennomsnittet av alle tellende karakterer:

«Ved berekning av karakterpoeng vert det nytta gjennomsnittet av alle karakterar på vitnemål eller kompetansebevis som oppfyller krava til generell studiekompetanse.»

— Lovdata, Forskrift om opptak til høgare utdanning § 7-1

Kilde: Forskrift om opptak til høgare utdanning § 7-1 – Lovdata.no 🔗

Case: Amalie bytter ut Rettslære 1 med Psykologi 1

Amalie går tredje året på videregående og har et snitt på 4,6.
I faget Rettslære 1 har hun 4 i standpunkt og 4 på eksamen.
Faget er ikke en del av fordypningen hennes – det betyr at hun kan erstatte det med et annet programfag.

Hun bestemmer seg for å ta Psykologi 1 som privatist, og får 4 på eksamen.

🔄 Hva skjer når Amalie bytter ut faget?

Rettslære 1 består av to karakterer (standpunkt + eksamen) – begge på 4,0.
Når Amalie fjerner disse og legger inn én ny karakter (4,0 i Psykologi 1), går antallet tellende karakterer ned med én.

Selv om hun får samme karakter (4), går snittet litt opp fordi hun har fjernet to middels karakterer fra et snitt som ellers er høyt (4,6).

🔢 Regnestykket illustrert

Anta at Amalie har 12 tellende karakterer og snitt 4,6 → totalsum 55,2.
Hun fjerner to 4-ere (−8,0) og legger til én 4-er (+4,0).
Ny totalsum: 51,2. Nytt antall fag: 11.
Nytt snitt = 51,2 / 11 = 4,65.

Snittet stiger altså, selv uten å få en bedre karakter!

💬 Hva betyr dette for deg som privatist?

Dette viser hvor mye det kan bety å forstå reglene.
Noen ganger kan du faktisk forbedre snittet bare ved å rydde i hvilke fag som teller – uten å få høyere karakterer.

Derfor er det lurt å få hjelp av rådgivere som kan reglene og ser hele bildet.

Metis-rådgiverne er eksperter på å finne smarte løsninger

Hos Metis møter du rådgivere som virkelig kan vitnemålsoptimalisering.
Vi ser på helheten – ikke bare enkeltfag, men hvordan hvert valg påvirker snitt, konkurransepoeng og veien videre.

Vi hjelper deg å:

• vurdere hvilke fag som trygt kan byttes ut (ikke fordypning)

• velge privatistkurs som faktisk lønner seg

• beholde førstegangsvitnemålet der det er mulig

• forstå hvordan privatistpåmelding og fagvalg påvirker hele vitnemålet

• sikre at nye valg føres riktig i tråd med forskriftene

Ofte handler dette ikke om å jage sekseren, men om å rydde klokt.
Mange elever løfter snittet sitt betydelig ved å bruke reglene smart – og det er akkurat det vi hjelper deg med.

Kort oppsummert

• Du kan ikke få lavere vitnemålskarakter ved å ta fag som privatist – du beholder den beste (§ 9-52)

• Én privatistkarakter kan ofte erstatte to (standpunkt + eksamen) i fag uten fordypning

• Når du fjerner to «midt-på-treet» karakterer og legger til én tilsvarende, kan snittet gå opp

• Snittet ved opptak er gjennomsnittet av alle tellende karakterer (§ 7-1)

• Metis-rådgiverne hjelper deg å bruke reglene til din fordel – trygt, lovlig og smart

Kilder

• Forskrift til opplæringslova § 9-52 – Udir.no 🔗

• Forskrift om opptak til høgare utdanning § 7-1 – Lovdata.no 🔗

• Ta fag som privatist – informasjonsside (Udir.no) 🔗